Gode tre timer lørdag var avsatt til sjøfiske, da Slow Food Røros gjestet Nord-Vestlandet ei langhelg i begynnelsen av juni. Sindre Tetlie Tverfjell, som etter hvert viste seg å være litt av en altmuligmann på øya Ona, hadde ordnet med båt og fiskeredskap. Hva kunne havet skjule som det var villig til å gi slipp på når uerfarne landkrabber slapp krokene uti?
Vår styreleder Hilde har flere års yrkeserfaring fra reiselivet på Nord-Vestlandet og for alt vi vet har hun også praktisert havfiske en del. Medbrakt ektemann Roar er pasjonert hobbyfisker, men mest i ferskvann, etter hva vi har skjønt.
Resultatene uteble ikke. Her var både lyr og torsk – og til og med en liten hai som Roar greide å dra opp. Den er faktisk fredet, så den skulle uti sjøen igjen, men først måtte vi få tatt trofebilde med fiskeren. Haien var ikke særlig medgjørlig, og er heller ikke helt ufarlig selv i denne størrelsen, sa Sindre.
Fiskeren gliste likevel bredt.
På gamle bilder av de som rodde fiske fra Ona og andre fiskevær, glimrer kvinnene med sitt fravær. De fikk være hjemme, ordne med hus og fjøs og unger, og aller nådigst kunne de få ta grovarbeidet når fangsten kom på land.
I Slow Food Røros har vi full likestilling, og på sjøfisket nappet det også for det man i gamle dager kunne finne på å benevne som det svake kjønn.
Annikki dro opp en torsk som kjentmann Sindre karakteriserte som «pen». Kan det være at han var ekstra høflig med landkrabbene?
Åkke som, da vi etter nærmere tre timer satte kursen mot havna i Ona igjen, var vi godt forøyd med fangsten, og så fram til å få smake på det blodferske resultatet av dagens strabaser.
Skjønt vi som var gjester hadde ikke akkurat slitt oss ut.
Sindre sørget for at fangsten var renset og nesten klar for grytene allerede mens vi var om bord.
Her var det mer enn nok mat til både lunsj og middag, og enda noen gode koker som vi kunne fryse og ta med hjem.
Men hva med alle beina i fisken?
Ikke noe problem så lenge vi har Wiktor med oss. Da han tilbød seg å filetere hele fangsten, var det ikke det minste tilløp til protester fra resten av forsamlingen.
Ikke så vanskelig å se heller at han har godt håndlag med fileteringskniven.
Samme lørdag kveld var puben i underetasjen på Onakaia åpen, med foredrag, stand-up og visesang. Baren heter selvsagt BarO’n, og hvem andre dukker opp som bartender enn Sindre, som akkurat har rukket å vaske av seg fiskesloa fra turen på sjøen og nå står der og tapper øl.